”Å leva det er å elska”

Jeg må bare skrive om kjærlighet akkurat nå – ikke fordi det er et lett emne å gripe til, men fordi jeg har tenkt mye på det i det siste. Det er flere grunner til det. Mange av dere har i løpet av de siste månedene hørt meg vitne om opplevelsen av å kjenne seg elsket av Gud, og noen av dere har fått med dere at Magna og jeg for noen få uker siden feiret sølvbryllup. Det er klart det blir tanker av slik.

I forbindelse med sølvbryllupet leste jeg om Jakob: 

”Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.”
1 Mos 29:20 

De 25 årene sammen med Magna er som få dager – så glad er jeg i henne. Det er akkurat som om begrepet ”tid” ikke eksisterer i begrepet ”kjærlighet”. Derfor hjelper kjærligheten oss til å forstå hva evighet er og dermed får vi også en dypere innsikt i hvem Gud er.

Dersom du tar med deg disse tankene til Guds ord, vil du bli overrasket over hvor mange løfter som knytter seg til og forutsetter at du elsker Gud.

”Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud…”
Rom 8:28 

Det er altså min kjærlighet til Gud som betinger at det som skjer i mitt liv tjener til det gode for meg. Elsker jeg Gud?

Jesus spurte ikke Peter om noe annet enn ”Elsker du meg?” Peter var ferdig med disippeltreningen – han hadde den nødvendige kunnskapsballast. Det viktige for hans videre åndelige liv var om han var i stand til å elske Gud – det første og største av alle bud. Gud ser etter barn som elsker ham:

”For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.”
2 Krøn 16:9

Å leve med Gud, er å elske ham og det han har skapt – da går tiden fort, for det er først da vi virkelig lever.

Publisert i Tempelnytt nr. 3 - 2003