Dette er et personlig innlegg om noe helt personlig

«Du och jag, Alfred, du och jag» sa Emil i Lønneberget til sin beste kamerat, drengen Alfred. Astrid Lindgrens beskrivelse av den helt spesielle relasjonen mellom de to personene, gjør inntrykk og treffer på en fantastisk måte hva ekte fellesskap handler om.

Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om begrepet «personlig kristen» opp i forskjellige fora. Jeg forstår at det kan være et behov for dem som har et aktivt forhold til den kristne tro å presentere seg på en måte som «kristen» egentlig burde dekket. Utfordringen med «kristen» er at den inkluderer mange som utelukkende er nominelle kristne, det vil si mennesker hvis eneste tilknytning til kristen tro er at deres navn står skrevet i et kirkelig medlemsregister.

Utfordringen ved et slikt skille er primært at det neppe er opp til noe menneske å dømme hvem som kan bære merkelappen «personlig kristen». Samtidig er det legitimt og utvilsomt behov for å plassere seg selv i et trosrelieff som favner alle varianter av «Kristen»(1).

Når jeg nå skriver om pronomenets plass i troens grammatikk, har jeg allerede meldt tydelig ut at fellesskap og relasjoner forutsetter det personlige pronomenet. Det kan ikke bli en relasjon uten at det finnes en «jeg»-bevissthet og en «du»-bevissthet. Det gjelder relasjonen mellom mennesker, men i like stor grad relasjonen mellom Gud og mennesket. 

Det personlige pronomenet må altså være på plass for at det skal oppstå en relasjon og et fellesskap. Derfor finner jeg det helt naturlig å bruke «personlig kristen» til å beskrive denne spesielle relasjonen som oppstår mellom Gud og et menneske som kommer til tro. Selv om begrepet ikke er brukt i Bibelen, er det absolutt bibelsk belegg for hvor viktig plass fellesskapet har i livet til de troende. Her er et par eksempler:

Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
1 Kor 1:9

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
1 Joh 1:7

Dagens ‘manna’:

Du og jeg, Jesus, du og jeg og ditt folk

---------------------------------------------
(1) I engelsktalende land brukes ofte «born again Christian» for å få fram at relasjonen til troen er noe mer og dypere enn et valg av kirketilhørighet eller det å være født i et land som er definert som «kristent». Jeg liker den engelske bekjennelsen av å være en gjenfødt kristen, men i Norge vil en slik merkelapp si veldig lite utenfor en snever krets. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket av at begrepet også virker fremmedgjørende på mange av dem som definerer seg som «personlige kristne».
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"