Det er viktig og godt med tilhørighet

Det var ikke planlagt at vi skulle være i Kroken nå i påsken, men når ulykken først var ute, er det godt å komme «hjem» i den siste fasen av rekonvalesenstiden. Selv om vi generelt alltid har følt oss hjemme overalt hvor vi har vært og gleder oss til å komme hjem til Chisinau om drøye to uker, har folket i Kroken inkludert oss som en del av fellesskapet. Vi opplever at vi hører til.

I går skrev jeg om å gå «til» kilden for å få retning for veien videre. Dagens preposisjon handler om å høre til. For helt ufortjent har jeg den gode følelsen av å høre hjemme «hos» Gud. Det er nåde. For at det skulle bli mulig, måtte «Ordet» som var «hos» Gud, bli menneske slik at jeg ved ham også kan være hjemme «hos» Gud - jfr Joh 1:1-2.

I Det gamle testamentet er tanken om å være «hos» Gud en sterk motivasjon for å søke ham. Her er et eksempel:

Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Salme 62:2

Samtidig hadde de også vissheten om at Gud var «hos» dem:

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.
Sef 3:17

I Det nye testamentet er denne tilhørigheten knyttet til Jesus. Det kommer tydelig fram i undervisningen om enhet og det å være ett. Åpenbaringen forteller at dette også er det endelige målet.

«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.»
Åp 21:3

Men siden han allerede er «hos» oss som tror, og vi er og bor i verden, slik Kristus er og bor i verden, er himlenes rike allerede nærværende i verden ved oss.

Dagens ‘manna’:

Jeg er allerede hjemme «hos» Gud.

------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"