spurte den unge mannen i Akureyri.
Han hadde hatt en tragisk ulykke noen år tidligere. Da han skulle lakkere et gulv hadde han sovnet, og da han våknet hadde løsemidlene ødelagt deler av hjernen hans.
Jeg fikk det samme spørsmålet hver gang han så meg, og jeg spurte ham flere ganger hva han ville jeg skulle be om. Svaret var alltid det samme: «At jeg må få ro i meg!»
Jeg kommer aldri til å glemme dette nødropet, og jeg tror det er en lengsel som er lagt ned i alle mennesker. Vi lengter etter ro fordi vi lengter etter å komme tilbake til vårt rette element – til fellesskapet med vår Skaper – til Ham som er kjærlighet. Det er når vi opplever den kjærligheten og selv begynner å leve den ut, at den indre roen kommer:
Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt.Det å oppleve at hjertet (1) faller til ro for hans ansikt, er en hvile som overgår all annen form for hvile. Jeg tror at det er Guds hensikt at dette skal være noe mer enn en opplevelse. Jeg tror han vil at det skal være en permanent tilstand slik at jeg, midt i det oppdraget han har gitt, kan leve med hvilepuls.
1 Joh 3:19
Dagens ‘manna’:
Fall til ro i Guds kjærlighet-----------------------------
(1) NB i Bibelen er menneskets hjerte ofte brukt synonymt med menneskets ånd som er sete for Gudsbevisstheten. Se «Mitt aller helligste»
Denne refleksjonen er en del av ‘1 Johannes dykket’
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar