Derfor er kjærligheten mitt «våpen» mot terror!

Terrorens primære hensikt er å skape frykt. Det er derfor jeg med bibelsk belegg kan hevde at jeg velger kjærlighet som våpen mot terror. Det fins mange vers som støtter dette, men et av de tydeligste er dette:

I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
1 Joh 4:18

Jeg er overbevist om at det innerst inne er frykt som driver terroristen. Jeg er vokst opp med den «kalde krigen» og «terror-balanse». Den som fryktet måtte få motstanderen til å frykte enda mer – så enkelt var det – og det virket. Jeg var redd. Hva hjalp det om NATO hadde atombomber som kunne utslette hele jorden dobbelt så mange ganger som det Warszawapakten hadde kapasitet til, så lenge én gang er nok. En behøver ikke å være voksen for å forstå det.

Det har ikke vært så «kaldt» som det er i verden nå, siden lenge før Berlin-murens fall 9. november 1989. Den dagen snakket jeg med barna våre på 10, 9 og 4 år og sa: «Dette er den viktigste dagen til nå i livet deres. Den kommer dere aldri til å glemme!» Tidligere fiender kunne omfavne hverandre og fortsette prosessen med å bygge en tryggere verden i gjensidig kjærlighet og respekt. 

Jeg tror faktisk ikke det finnes noe annet effektivt våpen mot frykt enn kjærlighet. Forsvinner frykten, dør terroristen, og mennesket står fram:  

«Etter min mening fins det ingen hvite mennesker i dette samfunnet som det går an å stole på», sa den unge afrikaneren. Møtelederen, den ikke helt ukjente fredsprisvinneren Albert Lutuli, svarte: «Jeg hører hva du sier. Jeg lurer bare på en ting: Hvor mange hvite mennesker kjenner du?»  
Den unge mannen måtte forlegent innrømme at han ikke kjente noen hvite mennesker. På en vennlig måte og med glimt i øyet måtte Lutuli replisere: «Jeg tror vi er mange som har en følelse av at grunnlaget for denne uttalelsen er noe mangelfullt!»  

«Denne hendelsen ble et av de viktigste øyeblikkene i mitt liv!» uttalte mannen mange år senere. Verden hadde mistet en terrorist, og spiren til en fredsforkjemper var født. Mannens navn var Nelson Mandela (1). Han møtte sin motstandere med kjærlighet og tilbud om gjenopprettelse (2).

Dagens ‘manna’:

Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.

NB - Denne refleksjonen er skrevet kort tid etter at jeg ble skadet i et terrorangrep i Istanbul, men jeg har skrevet liknende ting før - f. eks. Vi er i kamp! 
---------------------------------------
(1) Flere refleksjoner med merkelappen "Mandela"
(2) Jfr Kristina Reftel: «Tenk om…» Verbum 2011 s 16
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’