Jesus og den lille flokken av etterfølgere er i påskeuken. Lærlingene har hatt flere spørsmål om det Jesus har sagt, og Jesus utlegger det enda en gang – i dag som et løfte:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.Forvandling av sorg og klage til glede – er også Guds verk. Dette viser selvfølgelig til oppstandelsen. Vi vet likevel at Jesu fysiske tilstedeværelse kom til å begrense seg til 40 døgn. Men det var nok til at mye falt på plass. Gleden over oppstandelsen til evig liv kommer til å overskygge sorgen og klagen. Jeg er overbevist om at lærlingene mimret sammen etter at Jesu hadde dratt opp til himmelen: «Husker dere da han var fysisk tilstede blant oss?» Ja, jeg tror til og med at de kunne kjenne på et dypt savn. Men savn er noe annet enn sorg. Midt i savn etter noen som har gått bort, eier vi håpet om oppstandelsen. Det er en forvandlende glede. Kanskje det var det salmisten forsøkte å beskrive:
Joh 16:20
«Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.»Dagens ‘manna’:
Salme 30:12
Han kan forvandle alt!---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar