«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere»Dette er sagt til mennesker som allerede hadde valgt. Disiplene hadde hørt Jesu kall: «Følg meg!» og da de tok imot utfordring og fulgte etter ham gjorde de også et valg. Dermed fikk de også status som utvalgte. Konsekvensen av å komme inn i utvelgelsen var at de også kom inn en relasjon til Jesus. Det førte til kjennskap, og kjennskap fører til vennskap.
Joh 15:16a
Som ung slet jeg med utvelgelseslæren. Gjør Gud forskjell på folk? Nei, men han overlater til meg om jeg vil være utvalgt. «Alle dem som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Det tolker Paulus slik: «I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt» (Ef 1:4). Det betyr at Gud i Kristus har utvalgt alle som tar imot ham. Det er mitt valg. Da får jeg også status som utvalgt.
Med det som utgangspunkt tenker jeg som Paulus: «jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt» (Fil 3:8). Som for disiplene for 2000 år siden, fører det til et vennskap. Målet er ikke nådd. Vennskapet skal være i en stadig utvikling – målet er å kjenne ham fullt ut. I jaget etter det målet fortsetter jeg i samme spor (jfr Fil 3:12-16).
Dagens ‘manna’:
Alle som tar imot Jesus er utvalgt!--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar