Utvelgelsens velsignelse og forbannelse

Jeg har filosofert mye over begrepet «utvelgelse». På universitetet valgte jeg det som fordypningsemne. Primært fordi det kan utfordre tanken om likeverd. Det er også kort vei fra utvelgelsestanken til evolusjonstanken. I bokhylla står Darwins bok: «Om artenes opprinnelse gjennom naturlig utvalg». Han hevdet at det skjer en naturlig utvelgelse ved at de sterkeste overlever. Dersom tanken misbrukes, kan det for eksempel lede til en overbevisning om at den ariske rase er andre raser overlegen. Vi vet hvilke konsekvenser det kan få. Når jeg ser hvordan samfunnet vårt i dag infiseres av mistenksomhet og rasistiske tanker, er det en fristelse å hoppe over emnet utvelgelse.

Men utvelgelse kan også være noe positivt. Guds rike er noe helt annet en Darwins rike. Guds rike er noe helt annet enn det «Tredje rike» - selv om soldatenes belter var preget med: «Gott mit uns». 

Da vi pugget budene på skolen og skulle utlegge «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» var fokuset utelukkende at vi ikke måtte bruke navnet som en ed. Men misbruk blir det først og fremst når Guds navn brukes til å legitimere våre menneskelige tankespinn og gjerninger vi ikke kan forsvare på annen måte. Det burde vi ha forstått av siste del av budet: «…for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn» (2 Mos 20:7).

Da Gud valgte å bli menneske, kom han som et sårbart barn, full av nåde og sannhet. Med sitt eget liv viste han sitt innerste vesen og hvordan han gjør sin utvelgelse: «Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud» (1 Kor 1:28-29). 

Den utvelgelsen kan jeg skrive om. Det er den utvelgelsen jeg selv er en del av, for den har også en klar hensikt:

men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer.Joh 15:16b

Det er tydelig at det sentrale i den frukten er kjærlighet. Derfor gråter jeg i fortvilelse over hva såkalte kristne kan få seg til å si og skrive. Vi som tror at kjærligheten overvinner alt, må våge å tro at vi kan bruke Jesu kjærlighet i møte med «utvalgte» terrorister av enhver tro. Hvis ikke kommer terrorismen til å eskalere for Guds navn blir misbrukt som aldri før.

Dagens ‘manna’:

Utvalgt til å bære kjærlighetens frukt.

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes