Ingen tilfeldigheter

Det er veldig mye spennende å ta tak i alle fortellingene i Johannesevangeliet, så mye at undringen alltid kommer til å leve i meg så lenge det er liv i meg. Når Jesus kommer med følgende oppfordring til mannen som var født blind, er det breddfullt av symbolikk:

«Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
Joh 9:7

Noe av symbolikken stanset jeg for i går, men dersom dette handler om mer enn et fysisk mirakel, er det nesten en selvfølge at mannen måtte vaske seg i Siloa-dammen. Jeg ser ikke bort fra at det var andre vannkilder i nærheten, men navn er identitet, og når Johannes kommer med tilføyelsen «Siloa betyr utsendt», forteller det meg at det var viktig at det skjedde akkurat der.

At utsendelsesmotivet dukker så tydelig opp i fortellingen, bekrefter for meg at den er tatt med fordi den også handler om åndelig innsikt. For Johannes var det viktig å formidle at det å «se», også måtte inneholde forståelsen av at Gud har sendt Jesus som i sin tur sender disiplene. Dette er en del av det å se klart. 

Det greske ordet for «utsendt» er apostello. I betydningen av å være utsendt, er det riktig å si at en disippel også er en apostel selv om dette i dag vanligvis blir forstått og definert som en tjenestegave. En disippel er en Jesu utsending. Det burde være grunnleggende lærdom, men «smusset» fra denne verden tåkelegger synet slik at jeg kan bli «blind» for dette viktig aspektet. Da kan det kreves en lydighetshandling (en vask i Den hellige ånd *) for at jeg skal få øynene opp for både ansvaret og privilegiet dette innebærer.

Dagens ‘manna’:

Jeg er utsendt!

--------------------------------
* Jfr Hva skal til for å "se"?