Det rene og det urene – et tanke-eksperiment

Hva skjer når jeg blander rent og urent?
Det umiddelbare og enkle svaret er: Da blir alt urent!

Jeg tar med meg denne tanken når jeg leser dagens vers fra fortellingen om den blindfødte:

Da Jesus hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.
Joh 9:6

Det jeg skriver i dag er kun et tanke-eksperiment, men for meg personlig bidrar slike refleksjoner som inspirasjon for troen. Selv om Jesus var helt og sant menneske, hevder vi at det ikke var noe «urent» ved ham. Han ble heller ikke uren av å være sammen med de «urene» (f. eks. de spedalske). Selv om han ble ført inn i Borgen og dermed formelt sett ble uren slik at han ikke kunne ha spist påskelammet* om han hadde blitt løslatt, ble han likevel vårt lyteløse (rene) offerlam.

Dersom han er «ren», må alt ved ham være rent – også spyttet.
Hvorfor spyttet han da på den «urene» jorden og ikke på mannens øyne slik han gjorde ved en likende hendelse i Betsaida**?

Jeg tror det er fordi mannens syn handler om synet som hører denne jorden til, mens hele kapittelet egentlig fokuserer på åndelig syn og innsikt. I tillegg gjorde behandlingen det nødvendig med en vask – men det utdyper jeg i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jesus ble ikke uren i møte med det urene

------------------------
* Jfr Joh 18:28
** Mark 8:23
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes