Et kinesisk ordtak sier: «Det jeg hører, glemmer jeg. Det
jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, lærer jeg».
Dette er et viktig prinsipp i pedagogikken og jeg tenkte
umiddelbart på det da jeg leste dagens vers:
«Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far».
Det kan ha vært ulik forståelse hos Jesus og tilhørerne
om «Far» og «far» er samme person. Den problemstillingen kommer jeg tilbake til
de neste dagene, men dersom det i utgangspunktet var snakk om samme far – hva
var da problemet?
Dersom vi glemmer mye av det vi har hørt, og gjør etter
det vi tror vi har hørt, kan vi fort komme inn i et læringsmønster med lite rom for
nye impulser. Jesus på sin side formidlet det han hadde «sett hos Far». Han
husket det han hadde sett, og det han hadde sett er radikalt. Det er
livsforvandlende.
Hele livet er en forandringsprosess. Behovet for
forutsigbarhet gjør at jeg ønsker å «låse livet» på stadiet «slik jeg liker det»
- dermed blir forandringsprosesser truende. Men for Jesus er det ikke bare snakk
om en forandringsprosess, men en forvandling - en gjenfødelse. Tanken sprenger den
menneskelige fatteevne fordi vi tenker å gjør etter det vi har hørt av «far» -
kanskje «far» er nedarvede tradisjoner? Mer om det siden.
Dagens ‘manna’:
Jeg har sett nok til å vite at jeg må gi «rom», så da må jeg gjøre det!
---------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar