Tydelig far?

Det er en stor utfordring når «far» blir utydelig. Fokuset på farsrollen dukker fra tid til annen opp i kristne miljø. Noen ganger har det ført til bevegelser som for eksempel «Promise-keepers», men det er ikke tvil om at det fortsatt er et stort underskudd på åndelige foreldre som kan være tilstede for kommende generasjoner kristne.

Åndelige foreldre skal være forbilder på en slik måte at det for «barna» kun er én åndelige Far som er den eneste rette.

Var det fraværet av åndelige foreldre som skapte forvirring i flokken som lyttet til Jesus? Det er ikke så usannsynlig dersom jeg studerer den «åndelige eliten» i hans samtid.

«Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør som deres egen far.»
Joh 8:39-41a

Jødene skjønte at Jesus snakket om en «åndelig far» og at han mente at de hadde en annen far enn den han kalte “min Far”, derfor gjorde de igjen krav, ikke bare på å være av Abrahams ætt (v. 33), men også at Abraham var deres åndelige far. Dette er et krav Jesus ikke bare avviste, men hevdet at de ved sine intensjoner om å drepe ham beviste at de ikke var av Abrahams ånd. Abraham hørte på Guds sendebud og handlet på deres ord i tro.

Jeg tror jødene begynte å ane hvor dette vil ende da Jesus sa: «Dere gjør som deres egen far». Det ligger i luften hvem som er en «far» som ødelegger og dreper.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil være en åndelig far som viser vei til Den eneste åndelige Far! 

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes