Hjemmekjær

I går hadde avisen Dagen en artikkel som i papirutgaven hadde tittelen «Nomaden i Frelsesarmeen». Det var blant annet et lite intervju med meg fordi jeg skal endre adresse for 36. gang nå til sommeren. Egentlig er jeg ganske «hjemmekjær» - og har alltid drømt om å slå røtter. Jeg husker at jeg snakket med Haakon Dahlstrøm om dette da vi bodde på Jørpeland i 1988. Hans respons var: «Men, Jostein, du har jo dine røtter i Frelsesarmeen du!»

På mange måter hadde han nok rett. Dersom jeg slo meg ned for godt, ville jeg sannsynligvis lengte til «nomadelivet», mens nomadelivet gjør at jeg lengter etter litt forutsigbarhet.

Men fordi jeg er sønn og ikke slave, er det et sted hvor jeg alltid er hjemme:

«En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid»
Joh 8:35

Johannes er veldig opptatt av å formidle Jesu budskap om at tilgivelse for den synden som slavebinder fører et menneske inn i barnekåret. Synden er å ikke ta imot ham som Gud har sendt, «men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1:12).
Jeg er hjemme i ham og synger med Göte Strandsjö:

Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Der var en plass i Guds store rom, en plass som
ventet der på meg. Og jeg kjente:
Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes