Jeg "går på vannet"!

Svigerfar, som har vært hjemme hos Herren i 15 år, etterlot seg en eske med ”7. sans” fra hele sitt voksne liv. I dem hadde han blant annet notert temperatur og vær på hjemplassen hver eneste dag. Fascinerende. 

Vi mennesker er opptatte av vær, men det var neppe årsaken til nedtegnelsen av dagens vers:

Sjøen gikk høy, for det blåste en kraftig vind.
Joh 6:18

Det kan være minst tre grunner til at Johannes tar med denne informasjonen:

1. Det er et av de mange typiske øyenvitnesporene: ”Jeg var der og så hvordan været var!"
2. Alle mennesker kan gå på vannet – illustrasjonsbildet ble tatt i går. Is kunne ikke lagt seg på en opprørt sjø. Nå er det lite sannsynlig at det noen gang har lagt is på Genesaretsjøen som ligger 209 meter under havoverflaten. I tillegg får sjøen vanntilførsel fra underjordiske kilder samt at Jordanelven kommer inn fra nord og går ut igjen i sør. Men det visste sikkert ikke alle leserne av evangeliet. Den korte opplysningen avfeide enhver antydning til ”naturlig forklaring” på Jesu vandring.
3. I går skrev jeg at sjø og hav gjerne representerer dødskreftene. Vind er derimot knyttet til Gudsåpenbaringen. ”Vind” er også en av oversettelsene av ”pneuma” (gresk) og ”ruach” (hebraisk) som brukes til å beskrive Guds ånd. Barnekoret ”Min båt er så liten” har i all sin enkelhet et dypt teologisk innhold. Et menneskeliv befinner seg i et spenningsfelt mellom de krefter som fører til død og de som fører til liv. Det enkle verset om høy sjø og kraftig vind beskriver akkurat dette spenningsfeltet – og det er i det spenningsfeltet Jesus kommer gående - også i 2013, og jeg går på "vannet", fordi: 

Dagens ’manna’:

”Jesus har grepet min hånd!”

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes