Kom om bord!

Jeg lærte meg å ro ganske tidlig. Da vi bodde på Jæren hadde vi tilgang til en robåt som lå i nærheten av Obrestad fyr. Det hendte rett som det var at pappa og jeg var ute og fisket, og vi byttet på å ro og dorge. I tillegg hadde vi robåt ved hytta vår på Riska. Da jeg var i marinen kom denne erfaringen til nytte da jeg skulle ro eller ha kommandoen i travaljen.

De disiplene som la seg i kast med kryssingen av Genesaretsjøen var også erfarne roere:

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde.
Joh 6:19

Opplysningen om hvor langt de hadde rodd er interessant. Avstanden de hadde tilbakelagt var ca 5 km* i vår målestokk. De skulle til Kapernaum fra den andre siden. Der er selvfølgelig litt avhengig av hva som var utgangspunktet på den andre side, men mye tyder på at de var ”midt utpå” da de opplevde noe de aldri hadde opplevd før. Selv om Johannes forteller at det var Jesus som kom gående, er det mye som tyder på at de ikke var sikre på hvem det var. Jesus måtte berolige dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!» (v 20). Men tro om det ikke var det ”uvanlige” som gjorde dem redde?

Hva hjelper det om de kjente ham, når det som skjedde var overnaturlig? Det er menneskelig å bli skremt av det overnaturlige. Derfor tror jeg mange får glipp av Guds ”besøk” i hverdagen. Vi har en tendens til å skyve fra oss det vi ikke forstår – det som ikke er ”vanlig”. I januar er det 20 år siden den underlige ”Toronto-velsignelsen” brøt løs. De som kjenner meg vet at den kom til å få en sterk innflytelse i livet mitt og på tjenesten min. 

Fordi mange ble skremt av de uforståelige manifestasjonene, måtte jeg studere Guds ord for å se om det var sant det jeg alltid hadde forkynt: ”Når Gud kommer, kommer han med fred”. Jeg oppdaget da at det ikke alltid er tilfellet i vår oppfatning av hva fred er. Han gir den fred som verden ikke gir. Det var Gud som kom til disiplene ”midt utpå”. De ble redde fordi de ikke forsto det som skjedde. Om noen uker skal vi feire at Gud kom til verden for å frelse den. Mange av jødene forsto det ikke og ble så skremte at de planla å få ham drept. Det er det fremmede som skremmer oss. Dersom jeg gir Gud tid og rom i min hverdag kommer han i all sin fylde og herlighet – også når jeg er ”midt utpå”. Våger jeg å ta ham om bord?

Dagens ’manna’:

Kom om bord Jesus!

--------------------------------
* En stadie er ca 185 meter.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes