Det guddommelige tidsaspektet

I sin versjon av fortellingen om Jesus som går på vannet, trekker Johannes fram andre aspekter enn synoptikerne*. Hos Markus og Matteus stilner vinden i det Jesus går om bord i båten. Johannes skriver kort og godt:

De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.
Joh 6:21

Han fokuserer på disiplenes vilje til å ta imot Jesus – også i denne situasjonen. Han sier ikke at Jesus ikke kom opp i båten til dem, men at det var det de ønsket. Johannes vektlegger viljen som en viktig faktor i menneskets relasjon med Gud. De 5000 tok imot så mye de ”ville ha”, og han siterer Jesus som sier: ”Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv” (Joh 7:17). For Johannes var det totalt underordnet om Jesus kom om bord eller ikke. Det viktige var at det var det disiplene ville og at det er viljen som er viktig for Gud.

Sannsynligvis ”steg han opp i båten” – men underet er at båten straks når land. Var det slik eller bare virket det slik? Jeg har flere ganger pekt på det guddommelige tidsaspektet i Johannes: ”Den tid kommer, ja den er allerede nå”**. Her gjenspeiles dette aspektet i opplevelsen av å nå målet i det øyeblikket det finnes vilje til å ta Jesus om bord. Det er en fantastisk tanke at med Jesus om bord er jeg allerede ved målet. Det gir ro ”midt i livets stormer”.

Dagens ’manna’:

Han er om bord fordi jeg vil at han skal være det!

---------------------------------------------
* Beretningen står også i Mark 6:45-52 og Matt 14:22-33
** Se refleksjonen ”Allerede”