Apg 13:42
… det skulle Paulus og Barnabas komme til å gjøre, men de ventet ikke så lenge. Allerede etter den første talen i Antiokia var det mennesker som fulgte dem. Kanskje de forsto at Paulus og Barnabas hadde funnet svar på det de selv lengtet etter. Også til dem ”talte” de – men jeg forestiller meg at det ikke var direkte forkynnelse, men samtale.
Oppfordringen om å tale mer er ikke det samme som at alle troende skal bli predikanter, men alle troende er vitner om det de har ”sett og hørt”. Faren for ”predikanten” er at han/hun kan velge å tale ”til” i stedet for å samtale ”med”. Begge deler er viktige i formidlingen av evangeliet, og det virker som om begge formene var viktige i urmenigheten: Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde (Apg 13:43b)*.
Dagens ’manna’:
Det ligger meg på hjertet å holde fast på Guds nåde!-----------------------------
* Hvor viktig det er å ”føre samtaler” kommer tydelig fram i beretningen om Paulus i Efesos: Apg 19:8-10
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar