Værsågod!

Jeg tar aldri en ”talerstol” som en selvfølge, og jeg føler meg ydmyk når noen overlater sin talerstol til meg. Det er mye mulig at Paulus kjente det på samme måte da ledelsen i synagogen i Antiokia ved Pisidia oppfordret dem:

«Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»
Apg 13:15

Selvfølgelig grep Paulus anledningen. Ydmykhet betyr ikke at han ikke ønsker å formidle det han har mottatt. Talen er genial med tanke på sammenhengen den står i. Jeg kan lære mye om forkynnelse bare ved å analysere denne ene talen. 

Først bygger Paulus en bro til forsamlingen ved å referere til det de har felles. Det er kjempeviktig at forkynner og forsamling er på samme klode. En felles referanseramme er en forutsetning for at forkynnelsen skal forstås.

Videre bruker han sin teologiske innsikt ved å hente dokumentasjon fra Skriften – og - han relaterer det han forkynner til den personlige opplevelsen: Hvorfor er det akkurat jeg som formidler dette? Jo, fordi: Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt (Apg 13:26).

Folket vil høre mer. God Åndsfylt forkynnelse gir mersmak – det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

”Har dere et ord til oppbyggelse, så tal!”

-----------------------------


Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne