Motstand

Det er veldig interessant hva de første kristne gjorde i møte med motstand. Folket i Antiokia ønsket å høre mer av budskapet som Paulus forkynte, og da ”nesten hele byen” kom til møtet den påfølgende sabbaten, ble det for mye for de jødiske religiøse lederne: Da de hånlige ord motsa det Paulus forkynte, svarte han: 

«Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
Apg 13:46-47

Det ville være en sterk forenkling å hevde at strategien til de første kristne var å vende seg bort fra motstanden. All lidelse og forfølgelse de måtte gjennomgå, er på mange måter et bevis på det motsatte. Likevel er det mye som tyder på at de gikk dit hvor mottakeligheten for evangeliet var størst. Da jødene nektet, vendte de seg til hedningene. Da synagogen ble lukket, benyttet de andre arenaer (f. eks. skolen til Tyrannos).

Jeg har fått rådet selv og gitt det videre: Bruk ”kreftene” der du ser at det nytter! På den måten bygges troen. Det var også Jesu direkte befaling da han sendte ut apostlene: Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene (Matt 10:14). Og det var nettopp det Paulus og Barnabas gjorde før de forlot Antiokia.
Men for å vurdere når det skal gjøres, er det viktig å følge Åndens ledelse. Jeg har ikke drevet mye med stangfiske, men nok til å vite at også en fisk som sitter på ”kroken” kan gi mye motstand. Jeg slipper ikke stanga da og løper til en ny mulighet…

Dagens ’manna’:

Jeg trenger visdom for å vite når motstand er et positivt tegn.

--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne