Dette kunne handlet om Aftenpostens tradisjonsrike årbok. Jeg fikk mitt første eksemplar til jul i 1972. Siden har jeg fått flere, og samlet enda flere ved å kjøpe brukt (Heia Fretex). Illustrasjonsbildet er hentet fra nettet, men om jeg hadde vært i mitt eget bibliotek kunne jeg tatt et bilde av nesten en hyllemeter med eksemplarer.
Men det handler om de viktige spørsmål knyttet til forkynnelse – som i denne sammenhengen er svaret på det fjerde spørsmålet ”hvordan?”.
En av de mange spennende beretningene i Apostelgjerningene er gjengivelsen av Paulus sin tale i Aten. Dermed har vi plassert "hvor".
Jeg tror at Den hellige ånd er kultursensitiv uten å gå på kompromiss med kjernen i det han vil. Om Paulus hadde lært av Den hellige ånd, tenkt det ut selv eller om det var rent intuitivt, kommer ikke fram av teksten. Noen ganger kan det være viktig å skille, mens det andre ganger blir veldig kunstig å gjøre det. Når en troende er på oppdrag og stiller seg fram med alt han er og har som Jesu representant, må vi tenke helhetlig. Den hellige ånd bruker alt som er til hans disposisjon.
Paulus visste ”hvem” han hadde foran seg: Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt (Apg 17:21). Det er mulig at beskrivelsen er stereotyp, men den sier noe om en filosofisk innstilling, og Paulus appellerer til tanken. Paulus var aldri i tvil om ”hva” han ville formidle – frelse handler om evighetsperspektivet. I forhold til ”hvor”, benyttet han observasjonen av det som i utgangspunktet hadde rystet ham i hans innerste – all avgudsdyrkelsen i byen (jfr Apg 17:15). Han hadde observert alteret med innskriften ‘For en ukjent Gud’. Det må ha skapt oppmerksomhet da han proklamerte:
Dagens ’manna’:
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne
Men det handler om de viktige spørsmål knyttet til forkynnelse – som i denne sammenhengen er svaret på det fjerde spørsmålet ”hvordan?”.
En av de mange spennende beretningene i Apostelgjerningene er gjengivelsen av Paulus sin tale i Aten. Dermed har vi plassert "hvor".
Jeg tror at Den hellige ånd er kultursensitiv uten å gå på kompromiss med kjernen i det han vil. Om Paulus hadde lært av Den hellige ånd, tenkt det ut selv eller om det var rent intuitivt, kommer ikke fram av teksten. Noen ganger kan det være viktig å skille, mens det andre ganger blir veldig kunstig å gjøre det. Når en troende er på oppdrag og stiller seg fram med alt han er og har som Jesu representant, må vi tenke helhetlig. Den hellige ånd bruker alt som er til hans disposisjon.
Paulus visste ”hvem” han hadde foran seg: Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt (Apg 17:21). Det er mulig at beskrivelsen er stereotyp, men den sier noe om en filosofisk innstilling, og Paulus appellerer til tanken. Paulus var aldri i tvil om ”hva” han ville formidle – frelse handler om evighetsperspektivet. I forhold til ”hvor”, benyttet han observasjonen av det som i utgangspunktet hadde rystet ham i hans innerste – all avgudsdyrkelsen i byen (jfr Apg 17:15). Han hadde observert alteret med innskriften ‘For en ukjent Gud’. Det må ha skapt oppmerksomhet da han proklamerte:
Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.Jeg kan lære mye av å observere Paulus og hans forkynnelse. Kanskje de kulturelle forskjellene ikke er så store? Kanskje det bak religiøse overbevisninger, filosofiske betraktninger og politiske påvirkninger ligger en generell lengsel i alle mennesker etter å bli kjent med ”den ukjente”. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3)
Apg 17:23b
Dagens ’manna’:
Jeg ønsker å finne fram til Gudslengselen hos mine medmennesker--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar