Tunger av ild

What is your mother-tongue? Spør engelsktalende når de vil vite hva som er morsmålet mitt. I mange land er tunge synonymt med språk – blant annet i russisk. En person som taler flere språk kalles for en polyglott. Det kommer fra gresk og er sammensatt av poly= mange og glossa = tunger. Også ”glossa” har vi på norsk, for hvem kan vel noen gang glemme barneskolens mareritt: ”gloseprøvene”

Fra pinsedagen leser vi:

Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Apg 2:3

Vanligvis er det ”ilden” som får mest fokus, og jeg kommer tilbake til det i morgen, men jeg synes det er veldig spennende at den kommer i form av ”tunger”. Assosiasjonen til Johannesprologen kommer umiddelbart: Ordet ble menneske. Den hellige ånd kommer og blir ”menneske” gjennom oss som tror.

Det er også spennende å legge merke til delingen. Opprinnelig var det én tunge, men den delte seg og satte seg på hver enkelt. Det er likevel den samme Ånd. Dette åpner for flere tolkninger: 

1. Den hellige ånd gir en individuell opplevelse 
2. Det individuelle understrekes ved apostlene talte forskjellige tungemål 
3. At den ene tungen kan dele seg og bli til mange tungemål, kan også være et signal om at den kan samles igjen i én tunge, i ett språk som alle forstår – med andre ord at Den hellige ånd hever Babels forbannelse. Åndens språk er noe som kan forstås uavhengig av jordisk språklig bakgrunn. Jeg har opplevd det selv i møte med mennesker. Selv om vi ikke felles menneskelig språk, så er det likevel en noe som deles gjennom Åndens enhet. Det skapes ”fred” av sånn. Kanskje det er derfor ”duen” er symbol både for Den hellige ånd og fred?

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd hjelper meg å forstå andre ved hjelp av Åndens språk.

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne