I bevegelse

I hele mitt liv har jeg vært i bevegelse. "Teltpluggene" har satt løst. Med alderen har det blitt mer og mer viktig å leve der jeg er og være til stede i mitt eget liv slik at jeg kan flyte med Ånden.

I går tok jeg utgangspunkt i at Den hellige ånd ble ”øst ut” for å fylle dem som tar imot ham. Det som begrenser Den hellig ånd i mitt liv, er ikke begrensninger i Den hellige ånd selv, men i volumet av den plassen han får til rådighet i meg. Hvis min sjel er fylt av meg selv, min vilje, mitt behov for kontroll, min trang til å være effektiv, mine særinteresser osv, kan det bli lite volum igjen til Den hellig ånd.

En disippel vil alltid være i bevegelse – på flyttefot på ordre fra Den hellige ånd. Den ”flyttingen” er ikke knyttet til fysisk flytting, men la Ånden drive meg dit Han vil. Skal jeg være ”i drift” er det viktig å ikke ha for mye flyttegods. Da kan jeg forflytte meg som vinden:

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8

Slike ”forflytninger” er det flere av i Apostelgjerningene. Den mest kjente er sannsynligvis beretningen om Filip: En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» (Apg 8:26). Heldigvis for den egyptiske hoffmannen var ikke Filip ”tung av seg selv”, men fylt av Ånden. Han reiste fort og trygt. Hoffmannen visste ikke hvor Filip kom ifra eller hvor han fór hen, men livet hans var forvandlet.

Dagens ’manna’:

Jeg vil reise lett!

NB - refleksjonen ble bearbeidet den 21.05.16
-------------------------------

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.