Å se med hjertet

Overskriften er ”varm”. Den har farger og er full av følelser. Men kan det dreie seg om mer enn romantikk og svermeri? Kan det være noe som er en naturlig del av en åndelig virkelighet?

Ettersom det er den andre av de to bønnene Paulus ber for leserne sine i begynnelsen av Efeserbrevet, tror jeg at det er akkurat det: En naturlig del av en åndelig virkelighet:

Må han gi dere lys til hjertets øyne,
Ef 1:18a

Når den bønnen blir hørt, vil det føre til minst tre viktige ting. Det første resultatet er at:

dere får innsikt i det håp han har kalt dere til,

Paulus er veldig opptatt av håpet. Det er i håpet vi er frelst (Rom 8:24) og av de tre som blir stående er håpet i midten omgitt av tro og kjærlighet (1 Kor 13:13).
Som nevnt, hadde efeserne allerede troen og kjærligheten – med lys til hjertets øyne ville de også få innsikt i håpet som de var kalt til. 
Troen kan jeg se ved de gjerninger som den genererer, kjærligheten merker jeg fordi jeg vet når jeg er elsket. Håpet er det som ikke sees med det fysiske øyet, men som kommer for fullt når Han gir lys til hjertets øyne.

Dagens ’manna’:

Jeg ser ikke håpet, men med hjertet øyne ser jeg at jeg har det!