Varsel

Ord har ofte ’farge’ eller ’ladning’. I min verden hører ’varsel’ med til ord som signaliserer en potensiell fare.

Det er umulig å anslå hvor mange ganger jeg har blitt varslet om elgfare i mitt liv, men kun noen få ganger har elgen vært så nær at det utgjorde en reell fare. Likevel forsøker jeg å skjerpe meg når jeg ser et skilt.

Hebreerforkynneren skriver at Noah fikk varsel om det som ennå ikke var synlig...... Igjen knyttes troen til det usynlige og understreker enda en gang et av budskapets hovedpoeng. Men fortsettelsen er også spennende:

Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
Hebr 11:7

Bibelen sier klart og tydelig at vi skal overlate dommen til Gud. Likevel har jeg flere ganger opplevd at mennesker føler seg dømt når jeg deler min tro, og beskylder meg for å dømme. Dette har vært overraskende fordi jeg ikke har sagt et eneste fordømmende ord – kun delt min personlige trosopplevelse. Den eneste forklaringen jeg har, er at alle mennesker har en fornemmelse eller et ’varsel’ om det usynlige. Når de hører noen snakke om tro – hvor opphavet alltid er det usynlige, utfordres de fordi de har valgt bort ’varselet’. Troen forblir jo ikke usynlig. Den kan vise seg i en Ark, eller et synlig menneske som har fått sitt liv forvandlet på grunn av tro. Sånt provoserer – særlig når det er begynt å regne.

Dagens ’manna’:

Jeg vil være et varsel om det usynlige