Matutdeling

Jeg er bokstavelig talt vokst opp på Frelsesarmékorps. Det betød blant annet at vi ofte delte maten vår med folk som kom på døra for å få en matpakke.

I ettertid liker jeg å tenke at matpakken også var velsignet. Det hendte nok at jeg syntes synd på dem som kom, men jeg husker også at jeg var irritert både på grunn av forstyrrelsen og fordi ressursene som ble delt var begrenset i mine barneøyne. Velsignelsen måtte altså Vårherre og mine foreldre sørge for uten min medvirkning.

Etter at jeg er blitt voksen er det et par ting jeg forstår litt bedre selv om det sikkert er noe som jeg lettere grep som barn. En av de tingene jeg tror jeg forstår, er gleden av å gi videre det som Herren har velsignet:

Han velsignet dem og sa at også de skulle deles ut.
Mark 8:1-9

Det var noen få småfisk som ble velsignet på denne måten. Disiplene så sikkert at det ”bare” var noen få småfisk, men fordi han hadde velsignet dem, kunne de frimodig dele ut.
Tenk at jeg som barn fikk vokse opp i en familie der det å dele Herrens velsignelse - også den "materielle" - var en del av dagliglivet! At det var en rikdom forstår jeg også nå!

Om noen timer skal jeg ”dele ut” i Latvia - åndelig denne gang. Det er ”bare” noen ”få småfisk” i mine øyne, men jeg vet at han har velsignet dem, og da tror jeg det blir ”mat” nok til alle.