Jeg har alltid verdsatt å kikke på fugler, og liker ikke når det minker på enkelte arter. Selv om enkelte ”hater måker”, er det ikke hyggelig å observere at det flere steder langs kysten er blitt adskillig færre. At ”Vibå” er i faresonen er også kjent, men ikke alle har registrert at det over hele Europa blir færre spurv.
En av grunnene er at vi fortsatt ser ”Pilfinken” som mange tror er en gråspurv. Forskerne sliter med å finne ut hvorfor gråspurven forsvinner. Jeg kunne gjort et ”billig” poeng med å si at selv om ikke de vet, så vet Gud!, men det faktum at spurven ikke lenger er så vanlig, svekker argumentet i dagens tekst og det er jo litt dumt.
For noen år siden var man i hvert fall sikret ”spurv” om man la ut noen smuler til fuglene. De representerte den tilsynelatende vanligste arten. Slik er det ikke lenger. Jesu poeng var at Vårherre som til og med har oversikt over en så ”vanlig” fugl som spurven selvfølgelig også ser deg og meg. Det poenget må ikke forsvinne selv om det minker på spurv:
- Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver.
Matt 10:28-31
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar