Å skrive uten ord

Kanskje du tenker på metaforer som f. eks. ”Å male uten pensel”*?

- Eller kanskje du husker det fantastiske ordet fra ungdomstidas norsktime: onomatopoetikon
- Hvem har ikke pugget det for å imponere omgivelsene?

Onomatopoetikon er fagtermen for lydmalende ord. Det vil si ord som ikke har noen mening, men som beskriver en lyd – f. eks. "bæææ" eller "pang!".

Paulus gjør et forsøk på å skrive noen ord om det han mener ikke kan beskrives med ord:

Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
1 Kor 2:6–13

Både dette verset og hele avsnittet viser at Paulus er veldig klar over språkets begrensede mulighet til å uttrykke mysteriet. Om ”ord som hører Ånden til” er menneskelige ord – eller kun ”sukk uten ord”** er umulig å si.

Det jeg tror Paulus forsøker å formidle med ord er at mysteriet oppfattes av noe annet enn mitt intellekt. Det er ikke ensbetydende med at det er ulogisk. For når fornemmelsen av å ha grepet en flik av mysteriet kommer sigende, påvirkes også mitt intellekt av Ånden og da får den ”nye” innsikten sin egen logikk.

På et møte på Hedmarkstoppen for flere år siden maktet ikke Egil Svartdal å si noe, men ble stående på talerstolen å gråte. Jeg forstår dem som sa: ”Det er den beste talen jeg har hørt”. Ånden talte uten ord.

Jeg har flere ganger vært med om samlinger der ord var helt overflødige fordi Ånden talte på sin måte. Han skrev uten ord, malte uten pensel, var stille, kom med ”sukk” eller lydmalende ord. Herren selv var til stede – og det var til å forstå!

* Gal 3:1
** Rom 8:26