søndag 15. mai 2011

”Jeg skjønner det bare ikke…”

Er det likevel mulig å ta det med ro når noen sier at det er enkelt?

Jeg satt bak en engelsktalende kollega på et møte i Bucharest som ikke kunne et ord rumensk. Under møtet hadde han en liten gutt ved siden av seg som hele tiden kom med koselige bemerkninger til ”bestefar” – og ”bestefar” svarte like hyggelig tilbake. Ingen av dem skjønte et ord av det som ble sagt. Det går an å ha en god kommunikasjon uten å forstå ordene.

Følelsen av å ikke forstå kan likevel være ubehagelig. Jeg har vært i situasjoner hvor jeg ikke har kjennskap til det lokale språk. Smilende mennesker har møtt meg og det har kommet noen fraser som jeg ikke har skjønt bæra av. Egentlig aner jeg ikke om de forklarer hvorfor de smiler med: ”Du verden for et latterlig fjes du har!” - men fordi jeg liker å ta alt i beste mening, smiler jeg og kommer med en anerkjennende hilsen tilbake.

Enda verre er det dersom språket er kjent, men når det som sies ikke gir noen form for mening. Da er det liten trøst dersom en i samme rom sier: ”Ja men, det er jo så lett!”

Disiplene var totalt forvirret da Jesus sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg. Jesus forsto at de ikke skjønte og han forsøkte å forklare. Selv hadde han sett klart hva som kom til å skje. Han forsto hvorfor, og han var også i stand til å se enda lenger: dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.

Jeg tviler på at forklaringen gjorde at de skjønte hva det innebar, men jeg er overbevist om at de på tross av manglende forståelse fant hvile og trøst i løftet.
Da Johannes skrev ned beretningen hadde de for lengst forstått. Korsets mysterium og oppstandelsens under var grepet i tro, og jeg er overbevist om at de i ettertid tenkte ”Det var jo lett!”

Tro er å ”ta det med ro” i forhold til det jeg ikke skjønner. Av erfaring vet jeg at før eller siden oppdager jeg nok av sannheten til å vite at ”slik er det!”. Det betyr ikke at jeg ”skjønner alt”, men jeg hviler i at det er én som gjør det.

Dagens tekst: Joh 16:16-22
Publisert i Krigsropet nr. 20 2011

Ingen kommentarer: