”Korstesten”

Vi lever i et multireligiøst samfunn. Det er mange ”troende” rundt oss og jeg får ofte spørsmål om ikke den ene troen er like bra som den andre. I flere av religionene er det mye god visdom og etiske normer. Gudstro finnes i de fleste religioner – og flere vil også anse Jesus som både profet og forbilledlig menneske.

Hva er det som avgjørende for om det blir en ”kristen” tro og ikke bare en ”religiøs” tro?

I den senere tid har jeg kommet fram til at det ”står og faller” med ”Korstesten”. Paulus sier det helt klart i et vers jeg har kunnet utenat siden jeg begynte å memorere bibelvers som 15-åring:

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
1 Kor 1:18–25

Det ”toppet” seg da Paulus kom til dette punktet i sin taler. Faraos magikere kunne kopiere undergjerningene til Moses nesten helt til mål. Men det siste tegnet: ”Forbigangen”, kunne ikke kopieres fordi det pekte fram mot korset.

Det er veldig mye i kristendommen som kan ”kopieres”, men det som Jesus gjorde på korset er det ingen som kan kopiere. Derfor tror jeg at ”korset” for alltid blir testen på troens ekthet.