Søndagsskolelæreren min på Frelsesarmeen på Rena var betrodd en viktig jobb. Han var ”vraker” på kartongfabrikken. Det var de dyktigste fagarbeiderne som fikk dette vervet. De skulle avgjøre om de forskjellige kartongproduktene var gode nok for markedet. Var de ikke det ble de vraket. Huset på Brødsjø har en flott steinmur. Det er tydelig at de som arbeidet med muren for mer enn 100 år siden visste hva de holdt på med. Hjørnesteinene var nok ekstra viktige for de skulle ha to synlige sider. Jeg lurer på hvor mange steiner som ble vraket i prosessen? Mange steiner ble aldri vurdert en gang. De hadde ikke formen og størrelsen. Andre ble vurdert, men ble ikke med til gårdplassen, og de som kom dit gikk gjennom en siste ”siling”.
Jesus var ikke A4. Han passet ikke inn i det religiøse byggverket. Han visste det. De som passet på det religiøse hadde sine ”vrakere”. De kunne faget sitt, og det var ikke ond vilje som gjorde at Jesus ikke passet inn. På lik linje med Saulus trodde de at de gjorde riktig da han ble vraket. Derfor minner Jesus tilhørerne om en profeti:
- Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Steinen som bygningsmennene vraket,
den er blitt til hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
Mark 12:1–12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar