Brann i hjertet

Overskriften er nok til at halve Bergen kommer i hallelujastemning, men det handler om en helt annen brann.

Denne påskehelgen har vi vært i Nässjö. I alle møtene har jeg startet forkynnelsen i juleevangeliet. På skjærtorsdag fokuserte jeg på Lukas 2:4 hvor det står at de dro
fra Nasaret til Betlehem. Mitt poeng var at det måtte skje slik at brødet fra himmelen kunne fødes i ”Brødhuset”:

Dersom Jesus er livets brød, og han gir oss sin kropp (symbolisert med brødet) slik at han skal bli en del av oss, og vi en del av ham, så betyr det at vi er Jesu brød i verden i dag. Da må også vårt ”hem” være et ”Betlehem” – et brødhus hvor mennesker finner livets brød.

På langfredag gikk jeg fra Luk 2:7 med den svøpte Jesus fram til korset hvor hans favn var utstrakt – for så å bli svøpt igjen etter at han var død. Det er en tendens til å begrense Guds kjærlighet og skjule korset ved å ”svøpe” Jesus i stedet for å løse ham og la ham gå.

Påskefesten på lørdag var en flott samling hvor alle generasjoner var representert. Da var det naturlig å gå fra bildet hvor gjeterne fant foreldrene og barnet (Luk 2:16) til profetien fra Malakia 4:6 om at Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene. Det ligger vekkelse i luften når det skjer!

På påskemorgen gikk veien fra Maria som gjemte ordene i sitt hjerte (Luk 2:19 & 51) til Emmausvandrerne som konkluderte:

«Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Luk 24:13–35

Forutsetningen for at hjertet mitt skal stå i brann er at jeg har tatt imot noe som ligger bevart der og som vekkes til live i møte med det hellige! Det brant i mitt og manges hjerter i Nässjö i går!