For nøyaktig et år siden hadde jeg en kommentar til søndagstekstene med tittelen ”Farlig krøssklepp?” – Det var pussig at tanken om "krøssklepp" dukket opp igjen da jeg leste denne søndagens tekst*.
Avsnittet begynner med Jesus som sier til disiplene: «Se, vi går opp til Jerusalem.» Så forteller han enda en gang om at der skal han drepes, og så stå opp igjen. Lukas konkluderer med: Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
Hadde det vært Johannes, ville jeg vært overbevist om at det ikke var tilfeldig at helbredelsen av den blinde Bartimeus er det neste som finner veien til ”pergamentet”. For det er spennende å lese disse to hendelsene i sammenheng.
Spørsmålet: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” får også en helt spesiell mening med de "ikke seende" disiplene som bakteppe.
Kanskje det ”å se” handler om vilje til ”å se”. Var det frykt for sannheten som gjorde at disiplene ikke våget ”å se” det Jesus faktisk fortalte?
Tro handler også om "å se" og i mange tilfeller er jeg overbevist om at det også er en viljesak. Troen trenger "å bli trodd" for å kunne stadfestes og dermed gi innsikt. Utgangspunktet kan være så skrøpelig som en lite sennepsfrø. Men det holder så det monner hvis jeg vil.
* Luk 18:31–43
1 kommentar:
Om mirakler:
"De som tror på Gud, trenger ingen forklaring. For de som ikke tror på Gud, er det ikke mulig å forklare det."
(John Lafarge, Prest i Lourdes)
Om vi åpner øynene og hjertene våre og ser tror jeg vi vil se Jesus mye tydeligere. Både det at Han går sammen med oss i hverdagen og mirakler som skjer.
Legg inn en kommentar