I alle år har jeg blitt velsignet av at mennesker har åpent sine hjem for meg. Noen ganger har vi vært helt fremmede for hverandre, men hjemmet er blitt åpnet og jeg har fått losji for ei natt eller to. Ofte har det blitt med dette ene ”møtet”, men livet har blitt rikere gjennom at vi fikk dele fellesskap.
Det samme har skjedd i tilfeller når vårt hjem har stått åpent for ”medvandrere”. Som oftest er det ”troen” som har vært fellesnevneren, enten jeg har vært gjest eller vert. Det å dele fellesskap i hjemmet sammen med troende er viktig for åndelig utvikling og vekst.
Den nyfrelste Lydia skjønte det:
«Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.»
Apg 16:11–15
Paulus og følget hans lot seg overtale, og jeg er overbevist om at det ble til inspirasjon for alle de involverte.
2 kommentarer:
Det är en välsignelse inom Frälsningsarmén att vi så ofta har tillfälle att öppna våra hem för andra med någon anknytning till armén - sångkörer, musikkårer, ungdomsgrupper... you name it. Vi kanske borde bli lite mer villiga att öppna våra hem för dem som har det svårt, som inte bara behöver en plats att sova utan också omtanke och gemenskap.
Susanne
Hei Susanne
Ja og Amen! Sandra Ryen sier: "my couch has saved more people than my pulpit"
Legg inn en kommentar