Fall til ro!

Etter å ha vært vitne til medienes dekning av en ”folkefest” i Kollen kan det virke litt rart å hevde at det å ”falle til ro” er en av menneskets dypeste lengsler. Men jeg tror det er slik. Når jeg ber med mennesker er det et av de vanligste bønnemnene. Behovet for ro i forhold til Gud, omgivelser og egne valg.

”…vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt.”
1 Joh 3:18–24

…skriver Johannes. Hans nøkkel til en slik ro er å elske i gjerning og sannhet. Ettersom det er Jesus som er sannheten, er det i ham jeg skal elske. Utenfor ham blir det umulig, og da kommer jeg under fordømmelse. Men i ham faller hjertet til ro, og jeg kan synge slik jeg sang i ungdommen:

Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
Fall til ro, ja, sett deg bare ned.
Fall til ro og vit at jeg er din Gud.
Jeg vil gi deg av min fred.

Jeg vil prise Jesus Kristus,
jeg vil takke Israels Gud.
Jeg vil lovsynge min Frelser,
Han som ga meg dette bud:

Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
Fall til ro…