Vilje

Et par ganger i forrige uke hadde ”Vårt Land” fokus på ”favorittvers”. Først i forbindelse med at det kommer en ny bibeloversettelse etter nyttår. Deretter i tilknytning til gårsdagens prekentekst som er full av "perler".
Med tanke på sistnevnte var det ingen i enkéten som valgte seg: ”selv ikke dårer skal gå seg vill” slik jeg gjorde i går.

Jeg lurte på hvilket vers jeg ville oppgitt hvis jeg skulle kommentere den nye oversettelsen – det er så mange vers som har vært viktige i forskjellige faser i livet. På lista mi er et av versene i dagens bibelord:

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Fil 2:13–16

Bibelen har et sterkt fokus på å forstå Guds vilje og å gjøre etter den. Med oppvekst i et land preget av luthersk forkynnelse og liturgi knyttet til læren om den ”trellbundne vilje” er det fort gjort å bli motløs. Og jeg innrømmer at det ikke er lett med full overgivelse til Guds vilje. Selv Jesus hadde en kamp med det, men han ga etter og vant gjennom tap.

Når jeg merker konflikten mellom egenviljen og Gudsviljen vil jeg ”rømme inn i Gud” slik at han kan ”strømme inn i meg”. Jeg vet at det bare er han som kan virke det slik at jeg vil og gjør det som er etter hans vilje. Erfaringen er at når han får slippe til så er det faktisk det jeg vil.