I dag er det mange som opplever et mareritt med at noen stjeler deres ID. Men identitetstyveri er et pussig ord. Jeg forstår at motivet for å bruke en annens identitet som oftest er i vinnings hensikt, og at det i neste runde kan bety at den uheldige blir fattigere. Men ettersom den uheldige ikke har "mistet" noe av sin identitet er det snarere snakk om ”misbruk” enn ”tyveri”(?)Jeg lurer på Døperen Johannes noen gang var fristet til å ta en annens identitet? Folket trodde han var Messias. Det kunne gitt Johannes mange fordeler. Han var tydeligvis klar over ”folkesnakket”, for da de drister seg til å spørre: «Hvem er du?» svarte han: «Jeg er ikke Messias.» 1
Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sagt hvem jeg ikke er på spørsmål om hvem jeg er. Men det var viktig for Johannes at han ikke ble identifisert som noe annet enn det han faktisk var: Forløper. Peter hadde samme utfordring 2. Mennesker som Gud bruker står alltid i fare for å ”misbruke” autoritet til egen fordel.
Men som Jesus ikke så det som et rov å være Gud lik3er det et mål også for meg å ha min identitet i Kristus. Det er nådens mysterium som åpner for en slik mulighet. Når jeg har min identitet i Ham og han bor i meg, kan jeg ikke gi meg ut for å være ham, men representerer ham. Hvis en slik representasjon fører til selvhevdelse og søk etter egen ære er det et bevis på at jeg ikke har hans identitet. Da må jeg søke inn i Ham igjen – der hvor det ikke finnes fordømmelse. 4
1 Joh 1:19-27
2 Apg 10:25-26
3 Fil 2:6b
4 Rom 8:1
Se også: "Hvem er du?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar