Konkret og abstrakt

En fotvask må sies å være en helt konkret hendelse. Likevel er beretningen om da Jesus vasket disiplenes føtter også full av abstrakte eller spiritualistiske elementer. Det konkrete passer godt inn i Frelsesarmeens oppdrag med fokus på tjeneste og ”Omsorg for hele mennesket”, og jeg ønsker ikke å bagatellisere denne siden av beretningen.

Jeg har i tidligere blogginnlegg skrevet at tilnærmet alt i Johannes evangeliet også må forstås spirituelt. Mønsteret med en hendelse eller et utsagn som misforstås er en gjenganger. Denne gangen er det Peter som misforstår. Først vil han ikke la Jesus gjennomføre handlingen, men da responderer Jesus:

«Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg,» … Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene …»
Joh 13:1–15

Det kan være fristende å spørre hvorfor man trenger å vaske føttene dersom man er ”helt ren”? Jeg tror nøkkelen ligger i utsagnet å ”ha del i Jesus”. Det er derfor jeg tror at denne beretningen må tolkes spiritualistisk og at selve handlingen er symbolsk. Min personlige erfaring bekrefter dette, for jeg har hatt mange åndelige opplevelser i Jesu nærhet uten å være nyvasket på beina.

Teksten sier også at Peter er ren på grunn av at han er badet. Hva Johannes legger i ”badet” er vanskelig å si. Dersom beretningen sto hos en av de andre evangelistene ville jeg ikke vært i tvil om at det hadde vært en henvisning til dåpen. Litt senere siterer Johannes Jesus som sier: ”Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.” (Joh 15:3). Kan han ha ment ”badet i mine ord”?
Det er likevel nærliggende å trekke inn tanken om dåpen som en død med Kristus og en oppstandelse med ham. Men selv om denne mulighet hadde blitt profetert av Jesus, er det lite som tyder på at Peter hadde grepet dette på tidspunktet for fotvaskingen.

Jeg er ”ren” fordi jeg er død med Kristus og oppreist med ham. Med andre ord: Jeg er frelst. Hva er det da Jesus mener med fotvasken?

Jeg tror ikke at jeg kan miste frelsen uten ved at jeg ”avsverger” meg den, men jeg kan miste min daglige del i Jesus uten å miste frelsen. Denne ”del i Jesus” betrakter jeg som det daglige og fortrolige samfunn med ham.

Hva er det som forstyrrer denne relasjonen?
Uten tvil påvirkningen fra denne verden. Hva kan bedre symbolisere påvirkningen fra denne verden enn støv og skitt som fester seg til svette bein som kommer i berøring med verden?

Dermed faller fotvasken på plass for meg. Jeg er ren fordi jeg er ”døpt”. Men daglig må jeg la Jesus vaske ”min ben” = ”mine kontaktpunkter med denne verden” for å ha den fortrolige del i ham. Jeg tror dette er en side ved hellighet og derfor passer også den abstrakte siden godt med Frelsesarmeens teologi. Helligheten har sin åndelige, abstrakte side, som får sitt uttrykk i konkret praktisk handling ved at jeg følger Jesu eksempel som tjener.