tirsdag 6. april 2010

”Jeg tror ikke alt i Bibelen!”

De fleste stusser når jeg sier dette. Jeg ønsker å ha Bibelen som rettesnor for livet mitt som helhet og for valg jeg gjør i hverdagen. Det er noen som hevder at alt i Bibelen har gyldighet til alle tider – det vil si at ingenting må tolkes utelukkende inn i sin samtid. Jeg vil være den første til å advare mot å redusere Bibelens betydning som gyldig til alle tider, men dagens bibelord må tolkes inn i sin samtid. Dersom vi ikke gjør det, blir det usant:
    Deretter viste han seg for mer enn fem hundre troende søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
    1 Kor 15:6
Paulus argumenterte med at hans påstand om at Jesus er stått opp fra de døde var etterprøvbar. I dag må vi stole på hans utsagn. Jeg antar at det også var noen som ”kvalitetssikret” hans utsagn, og kontaktet noen av de 500 sannhetsvitnene.
For meg får argumentasjonen en tilleggskomplikasjon når han skriver: Aller sist viste han seg for meg. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det Paulus opplevde på veien til Damaskus var et møte med den oppstandne Kristus – men likevel må det ha vært et møte av en annen karakter enn de ”møtene” som fant sted mellom Jesu oppstandelse og himmelfart.
Likevel – poenget er klart: Paulus tror på den oppstandne Kristus, og for ham (og for meg) hører oppstandelsen med til kjernen av den kristne tro.

2 kommentarer:

Jan Risan sa...

Denne todelte andakten må du følge opp. Inntrykket kan lett bli:"Det er mye vi kan tvile på i Bibelen og som kanskje også er usant, men akkurat dette med de 500, det tror jeg på..." Jeg er jo enig med deg, men den siste delen av andakten hadde vel ikke behov for den første delen? Første del krever vel noen flere linjer? Jeg tror også på den oppstandne Kristus. 1. Kor 15.17: "Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening" God bless!

Jostein Nielsen sa...

Kjære Jan
Det er alltid en utfordring når målsettingen er å gjøre innlegget så kort som mulig. Er glad at du forsto argumentasjonen riktig - og kanskje jeg burde ha skrevet et par ekstra linjer og droppet del to. Men jeg mener at de henger sammen, og det er det som er komplisert. For dersom hans hensikt med første delen er å argumentere for oppstandelsen ved bruk av "øyenvitner" - hvorfor blander han da inn sin egen opplevelse som nok var "fysisk" (han ble tross alt blind av det han så), men var det den "legemlige" Kristus som åpenbarte seg?
Jeg mener det er viktig å være ærlig på vanskeligheter i teksten uten at det behøver å ta bort hovedpoenget som formidles.