Godt nytt år!

Vi mennesker elsker å lage markeringer. Noen har sin selvsagte plassering mens andre er mer tilfeldige. Når vi i Frelsesarmeen snakker om neste år, sikter vi ofte til neste arbeidsår. Et arbeidsår går fra samlingssøndag til kongress, hvor sommeren utgjør en interimsperiode med andre aktiviteter enn den vanlige rutine.

At det vestlige ”nytt år” er plassert på 1. januar er også bare en plassering. Hadde ikke en mer naturlig plassering vært vintersolverv? Uansett gir en nyttårsmarkering grunn til feiring. I Øst-Europa elsker de feiringer. Man trenger ikke være rik for å feire, men feiringer gjør oss kanskje rikere? Derfor feirer de vestlig jul, ortodoks jul, vestlig nytt år og ”gammelt nytt år” (13. januar) – og noen benytter anledningen til en markering av det kinesiske nyttår ved annen nymåne etter vintersolverv (mellom 21. januar og 19.februar).

I dag er det nytt kirkeår. Det gir grunn til feiring. Dagens bibelord gjør det med å sitere det jeg kaller for Jesu personlige valgspråk. Han er i synagogen i hjembyen sin og leser fra den bokrullen som blir gitt ham og går til det stedet som beskriver ham og hans tjeneste:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Luk 4:16-22a

I dag tenner jeg et lys med en bønn om at det nye året må bli et ”nådens år fra Herren”!