Autoritet

”Du må gjerne bruke mitt navn dersom det kan være til hjelp!”
– Gode venner har sagt det til meg, og ved flere anledninger har jeg sagt det samme. Det er særlig aktuelt dersom en person søker en stilling og trenger en referanse. Dersom jeg kjenner dette miljøet, og det kjenner meg, vil det forhåpentligvis støtte vedkommendes kandidatur. Når jeg forkynner Guds ord i sammenhenger hvor jeg ikke er kjent, vil som regel Frelsesarmeen være kjent, og jeg starter på en plattform av aksept fordi jeg taler ”i Frelsesarmeens navn”.
Nå er det ingen myndighet eller organisasjon som kan erstatte den guddommelige autoritet, men når vi vet hva en kirkesamfunn eller en bevegelse står for, vil veien på en måte være ryddet.

«Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?»
Apg 4,1–11

…spurte rådsherrene og de skriftlære Peter og Johannes etter at en lam var blitt helbredet. Hvem har gitt dere autoritet?
Jeg tror de var redde for svaret. Ryktet hadde nok spredd seg allerede. ”De gjorde det i Jesu navn!” – Gjentatte ganger ga Jesus disiplene beskjed om at ”I mitt navn skal dere…” Det er der kraften er og det er fortsatt alene det navnet som gir autoritet. Om jeg har en plattform, eller en ”ryddet vei”, må ikke det bli en sovepute. Det er i Jesu navn at undrene skjer.