Vitne eller evangelist?

Jeg kan ikke huske sist jeg syntes det var vanskelig å vitne, men jeg innrømmer gjerne at jeg er redd for ødelegge et godt vennskap ved å stille det ”rette” spørsmålet. Bakgrunnen for bekymringen er at mine venner skal føle at de utelukkende er ”misjoneringsobjekter”.

Men også dere skal vitne
Joh 15:26–16:4a
Det er Jesus som sier dette i tilknytning til at Talsmannens oppgave også er å vitne. Vel, Jesus, for meg er det altså ”lett å vitne, men vanskelig å evangelisere” – i hvert fall når jeg tenker ansikt til ansikt med en jeg kjenner. Samtidig innser jeg at et forhold kan lide under at jeg aldri stiller de ”rette” spørsmålene. Dette ble klart for meg for noen år siden da jeg spurte en studentkollega: ”Hvordan har du det?” Hennes svar kom umiddelbart: ”Med Gud? Mener du?”
Hun hadde hørt mitt vitnesbyrd, visste hva jeg stod for og hadde en tid ventet på at jeg skulle utfordre henne. Hun ønsket å snakke om tro. Det ble hun som ga meg en anledning – men hun ga meg også en vekker. Jeg tror egentlig Jesus vil at vi både skal vitne og evangelisere. Fremdeles kan det være tøft å stille det "rette" spørsmålet – men ikke på bloggen:

”Er DU frelst?”