Fjørtoftfinta

"Den som våger kan miste fotfeste for en stund, men den som ikke våger mister seg selv!" - jeg brukte Søren Kierkegaards utsagn i gårsdagens tale i konfirmasjonsgudstjenesten. Den "berømte" Fjørtoftfinta er en god illustrasjon på dette:



Da TV-jounalisten ba om en kommentar på den spektakulære scoringen svarte Jan Åge:
"Det er en finte som ser utrolig flott ut når jeg lykkes, men som får meg til å framstå som total idiot når jeg mislykkes".
Så små marginer - Det er et paradoks at det er så kort mellom suksess og fiasko. Man må våge å miste fotfeste for å lykkes med noe slikt.
Jeg hadde en gang en student fra Russland - la oss kalle ham Nika. Hans medstudenter tok imot ham på en fantastisk måte - både fordi det var spennende å bli kjent med en russer (dette var rett etter perestroika og åpnere grenser), men også fordi de tok sjansen på å investere i mennesker. De ble fullstendig avvist med følgende begrunnelse: "Jeg skal bare være her i ni måneder -sannsynligheten for at vi treffer hverandre igjen er minimal - hvorfor skal jeg bruke tid på å bli kjent med dere." Han våget ikke å å investere i noe som kanskje ikke kom til å vare - og på sett og vis mistet han dermed seg selv.

Å tro er også å miste seg selv, kanskje det er derfor Jesus sier:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
Joh 14:1Jeg kan kjenne litt angst når jeg mister fotfeste når jeg tar et skritt i tro. Samtidig har jeg erfart at de gangene jeg ikke våger har jeg mistet noe av meg selv.