Jeg er så glad!

Jeg trives best når jeg er glad. Det er ikke noe rart med det. Pietismen har veldig mye positivt med seg, men blir ofte oppfattet negativt på grunn av et tilsynelatende fravær av glede. Kristendommen sier ”ja” til livet. Den er glad, slik Jesus selv var det. Om du leter i arkivet til høyre finner du en overskrift som sier ”Prøv med tårer!” og andre alvorlige tema, men alvor er ikke gledens motstykke. Det er heller ikke sorg. Jeg kan være glad midt i en situasjon med sorg. I dagens bibelord taler Jesus om en tid med atskillelse, men at han så skal se disiplene igjen og at deres hjerte da skal bli fylt av glede (legg merke til at det står at han skal se dem – ikke motsatt – så lenge jeg vet at Jesus ser meg, kan hjertet mitt være fylt av glede!) Så sier han:

og ingen skal ta gleden fra dere
Joh 16:20-24
Det er altså ingen som kan ta bort gleden, men det finnes likevel en gledestyv, noe som kan frarøve meg gleden. Jeg har blitt konfrontert med dette mange ganger i mitt liv. Det er synden som tar bort gleden, og når gleden forsvinner får det alvorlige konsekvenser:

1 – styrken forsvinner, for: ”Gleden i Herren er min styrke” (Neh. 8:10)

2 – helsen blir dårligere, for: ”Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben.” (Ordsp. 17:22)

3 – jeg gleder ikke andre, og da tapper jeg dem for styrke og sprer usunnhet - for: ”Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»” (Jes 52:7)

Jeg er så glad!