torsdag 9. april 2009

Et måltid i Minneapolis

For noen år siden var jeg i Minneapolis og lette etter et sted å spise. Jeg dumpet inn på en bokkafé drevet av en katolsk kirke. Det var overfylt og ingen ledige bord, men en hyggelig dame sa jeg kunne kikke på bøkene så skulle hun hente meg når det ble ledig. Etter et kvarter kom hun og sa: ”Nå har vi en ledig plass ved ”the sharing table” (delebordet), men da må du være med i samtalen”. Jeg lot meg ikke be to ganger og fikk et måltid jeg aldri kommer til å glemme. Maten husker jeg ikke, men jeg husker dem jeg pratet med mer enn ti år etter.

Fellesskapet rundt et måltid har en stor verdi. Da Jesus var på jorden satt han stor pris på bordfellesskapet. Det er interessant at et festmåltid var starten på hans virke (Bryllupet i Kana). Flere andre viktige hendelser har også måltidet som ramme. Han fikk til og med et rykte som storeter og vindrikker, men fellesskapet ble brukt til å bygge relasjoner med mennesker som kanskje ikke passet inn overalt. Hans tjeneste kulminerte med et siste kveldsmåltid som han feiret sammen med disiplene. Samtidig som hvert måltid hadde og har en egen verdi, peker det fram mot et ”himmelsk måltid” – slik er det også i dagens tekst:
Matt. 26:17-29.

Veldig ofte kan vi se at det som er verdifullt og byggende vil stå under angrep. Satans strategi er å rive ned og ødelegge, ”splitte og herske”. Derfor står måltidet også under angrep. I dag er det ”fast food” som gjelder, og vi spiser ofte hver for oss selv om fokuset på mat og matlaging kanskje aldri har vært større. Det er ikke noe galt i god mat, men det er fellesskapet under et måltid som er viktig og som har verdier som når like inn i himmelen. Vi trenger det i familien, i menighet, blant kolleger og for å bryte ned grensene til de ”fremmede”.

Ingen kommentarer: