Knutsen og Ludvigsens sang strømmer fra radioen. Forventningen er til å ta og føle på. Bordet er dekket på perrongen - kommer kongen? Forventning er et nøkkelbegrep i sangen, og forventning hører adventstiden til - kommer kongen? Er det eventyr, eller kan jeg virkelig tro at han kommer?
KONGEN KOM
Det er ingen tvil om at Kongen kom. Vise menn hadde sett i stjernene at en ny konge skulle fødes, og de tilba selv om omgivelsene var så langt fra kongelige som det går an å forestille seg. Natanael så det ved første øyekast: "Rabbi , du er Guds Sønn, du er Israels konge" (Joh. 1:49). Pilatus slo det fast på korset, og da han ble bedt om å endre ordlyden svarte han: "Det jeg skrev, det skrev jeg!" (Joh. 19:22). Kongen kom.
KONGEN KOMMER
Kongen har sagt: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg" (Åp. 3:20). Med andre ord kommer han til dem som åpner opp for ham. Jeg kan sette meg ned på en av perrongene langs mitt livs linje og slippe å lure "Kanskje kommer Kongen?" for han vil komme til mitt indre, vi kan dele et måltidsfellesskap. Jovisst kommer Kongen!
KONGEN KOMMER IGJEN
Når jeg vet at han kom, når jeg opplever at han kommer, da tror jeg også at Kongen kommer igjen. Endetidsforventningen er der. En god Konge kan ikke se på all ondskapen og urettferdigheten i verden uten å lengte etter å gjøre en slutt på den. Så hvorfor har han ikke allerede gjort det? Fordi en slik slutt vil sette et skille. Et skille mellom dem som venter på Kongen og dem som tror at det er eventyr. Kongen vil at flest mulig skal få anledning til å være blant dem som venter - blant dem som sitter på perrongene langs livslinjene sine og synger. Du lurer på hvilken sang de synger. Ikke: "Kanskje kommer Kongen", men "Se, han kommer, Kongen kommer!"
KONGEN KOM
Det er ingen tvil om at Kongen kom. Vise menn hadde sett i stjernene at en ny konge skulle fødes, og de tilba selv om omgivelsene var så langt fra kongelige som det går an å forestille seg. Natanael så det ved første øyekast: "Rabbi , du er Guds Sønn, du er Israels konge" (Joh. 1:49). Pilatus slo det fast på korset, og da han ble bedt om å endre ordlyden svarte han: "Det jeg skrev, det skrev jeg!" (Joh. 19:22). Kongen kom.
KONGEN KOMMER
Kongen har sagt: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg" (Åp. 3:20). Med andre ord kommer han til dem som åpner opp for ham. Jeg kan sette meg ned på en av perrongene langs mitt livs linje og slippe å lure "Kanskje kommer Kongen?" for han vil komme til mitt indre, vi kan dele et måltidsfellesskap. Jovisst kommer Kongen!
KONGEN KOMMER IGJEN
Når jeg vet at han kom, når jeg opplever at han kommer, da tror jeg også at Kongen kommer igjen. Endetidsforventningen er der. En god Konge kan ikke se på all ondskapen og urettferdigheten i verden uten å lengte etter å gjøre en slutt på den. Så hvorfor har han ikke allerede gjort det? Fordi en slik slutt vil sette et skille. Et skille mellom dem som venter på Kongen og dem som tror at det er eventyr. Kongen vil at flest mulig skal få anledning til å være blant dem som venter - blant dem som sitter på perrongene langs livslinjene sine og synger. Du lurer på hvilken sang de synger. Ikke: "Kanskje kommer Kongen", men "Se, han kommer, Kongen kommer!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar