En håndsrekning fra et under?

De fleste mennesker fascineres av under. Tenk om jeg fikk oppleve eller være til stede når mirakelet skjedde? Innvendingene er der med en gang. Det klarer ikke jeg. Jeg er ikke betydningsfull nok osv....

Bibelen er full av beretninger om mennesker som var en håndsrekning fra et under. Under striden med amalekittene hadde israelittene overtaket så lenge Moses holdt hendene løftet. Han maktet ikke dette i lengden. Aron og Hur var en håndsrekning fra underet - de trådte støttende til, holdt Moses sine hender løftet, og seieren var sikret.

(jfr. 2. Mos. 17:8ff).

Tjenerne i bryllupet i Kana var en håndsrekning fra et under. På oppfordring fra Jesu mor, Maria, om å gjøre det han ba dem om, fylte de renselseskarene med vann og ble vitne til at det forvandlet seg til vin.

(jfr. Joh. 2:1ff).

5000 menn og familiene deres hadde vært så opptatte av å lytte til Jesu undervisning at de glemte tid og sted. Det var langt til "matfatet". En liten gutt var en håndsrekning fra et under. Han ga fra seg sine fem brød og to fisker, og ble redskapet som gjorde underet mulig - mat nok til mer enn kanskje 20.000.

(jfr. Joh. 6:1ff).

De fire hjelperne fikk bære kameraten sin til Jesus. De var noen takstein unna målet - men hva var vel en slik håndsrekning mot underet de fikk være vitne til: Deres lamme kamerat fikk sine synder tilgitt og stod opp og gikk.

(jfr. Mk. 2:1ff).

Lista kunne vært utvidet med mange flere eksempler både fra bibelen og fra vår samtid. Vi tenker ofte at det er så mye som skal til, men så er det den lille enkle handlingen som gjør underet mulig. Det er snakk om å være lydig og gi en håndsrekning. De fleste av oss kan støtte en annens hender, fylle noen kar med vann, dele matpakken med andre eller bære en syk til et sted der han kan få hjelp.

Er vi en håndsrekning fra et under?

Det kan være at akkurat du i dag er en annen persons bønnesvar.