Oppdragets preposisjon

Som jeg skrev i begynnelsen av forrige uke, ville blogginnleggene mine sannsynligvis preges av fokuset jeg hadde under forkynnelsen på Kvås, og slik ble det. Jeg talte seks ganger om ”Troens preposisjoner” på de fem dagene, og i tillegg hadde jeg tre Bibeltimer over temaet: ”Hvordan lese Johannes-evangeliet?”

Den sjette preposisjonen jeg valgte å ta med, ga seg selv. Det måtte bli oppdragets preposisjon = ’ut’. Tankene rundt ”Troens preposisjoner” engasjerte tilhørerne og det var interessant å få mange tilbakemeldinger. Jeg ble minnet om at preposisjon heter ’styreord’ på nynorsk og det ga oss en flott vinkling:

Vi ’styres’ ’ut’ til verden etter å ha gått inn ’til’ Gud, fått hans velsignelse ’over’ oss, sett vår stilling ’i’ ham og vår rolle som formidlere ved å være kanaler han kan virke ’gjennom’. Når vi i tillegg har opplevd at fellesskapet er der hvor Guds rike og han selv er midt ’iblant’ oss, ja, da er vi klare til å ta imot befalingen om å gå ’ut’.

Under festivalen fikk jeg også høre at preposisjoner på dansk kalles ’forholdsord’ - De viser hvordan vi skal forholde oss til Gud, oss selv, hverandre og oppdraget, og understreker igjen hvor viktig dette er for vår tro og hvordan den leves ut i praksis.

Jeg har opplevd det berikende å jobbe med ”troens grammatikk” og kommer helt sikkert til å utvikle disse tankene videre. Et av målene med å gå ’ut’ er at mennesker skal se Herrens herlighet:

Jeg … sender noen av dem som er berget, ’ut’ til folkene … og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.
Jes 66:19