Fellesskapets preposisjon

Det er viktig med et personlig forhold til Gud, men i den kristne tro er det et veldig sterkt fokus på fellesskapet. Derfor er det pussig at samlingen av hellighetssanger i Frelsesarmeens forrige sangbok besto nesten utelukkende av individuelle sanger. Jesus forkynte ”Guds rike” – og definerte det på denne måten:

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: 'Se her er det', eller: 'Der er det'. For Guds rike er midt ’iblant’ dere.»
Luk 17:20-21

Hvilke praktiske konsekvenser får det for mitt åndelige liv? Dersom jeg mener at Jesus har rett i at Guds rike er ’iblant’ oss, og han også har sagt: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet så skal dere få alt dette andre tillegg til det»¹, så må det bety at det er i fellesskapet jeg må søke hans rettferdighet.

Selvfølgelig søker jeg Ham i enerom og har sterke møter med ham der, men det er noe spesielt når Den hellige ånd er midt ’iblant’ oss i et fellesskap. De åndelige opplevelsene forsterkes ved at vi opplever dem sammen.
Opplevelser må deles. Sosiale medier er et godt eksempel på det. Vi gleder oss sammen med vennene i deres opplevelser. Kulhetsfaktoren behøver ikke å være høy så lenge det er ekte. Det norske folks ”hurtigrute-opplevelse” bekrefter det.

Her er flere eksempler på hva som skjer ’iblant’ dem som samles med et felles mål:

• «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt ’iblant’ dem.»²
• …de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt ’iblant’ dem og sa: «Fred være med dere!» ³
• «På samme måte, sier jeg dere, blir det glede ’blant’ Guds engler over én synder som vender om.» ⁴

¹ Matt 6:33
² Matt 18:20
³Joh 20:19
³ Luk 15:1-10