De sto på avstand og så på*, men var viktige disipler. De hadde fulgt og tjent Jesus mens han levde, og kvinnene kom til å spille en viktig, men ofte anonym rolle i utbredelsen av evangeliet etter at Jesus hadde dratt bort. I Øst-Europa opplevde vi å møte mange flotte Jesuskvinner i Frelsesarmeen. Flere av dem hadde vært troende da bevegelsen kom til landene, men de hadde vært hindret i å stå i tjeneste på grunn av kvinnesynet i menighetene de hadde tilhørt. ”Endelig” hadde det kommet en mulighet for tjeneste for dem også. Catherine Booth hadde banet vei. Og det var ikke fritt for at Magna og jeg ofte siterte William Booths uttalelse: ”Mine beste menn er kvinner!”
I år er det 50 år siden Ingrid Bjerkås som den første kvinne ble ordinert til prest i Den norske kirke. Anne Christiansen er blitt en samlende økumenisk skikkelse for ”JesusKvinner” i Norge.
Selv om det er et stykke igjen, er vi kommet langt i Norge, men internasjonalt er dette fortsatt en kjempeutfordring – også for Frelsesarmeen.
”Det sto også mange andre kvinner der…”* avslutter dagens tekst. Hva er det som hindrer dem i 2011? I ei uke der samtlige tekster fokuserer på hindringer for evangeliet, er det viktig at kvinner blir satt fri til tjeneste i alle sammenhenger. For i Kristus er det ikke spørsmål om ’mann og kvinne’!
* Dagens tekst Mark 15:40-41
Se også: Hva er det med kvinner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar