Et spørsmål om vilje?

De tre apene ”Hear no evil”, ”See no evil” og ”Speak no evil” står for gode verdier. I hvert fall når det dreier seg om det onde. Men hva om det blir en generell holdning slik at vi ikke får med oss noe som helst?

Jeg vet om mennesker som ikke våger å ha forventninger fordi de er redde for å bli skuffet – og som heller ikke tør å elske et annet menneske av samme grunn. Jeg tror også at det er mennesker som ikke tørr å lytte til Gud fordi de er redde for å høre eller se ting som de ikke kommer til å like - men hva om de også går glipp av å høre bare godt? Var det frykt som var bakgrunnen for denne beskrivelsen:

I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.
1 Sam 3:1–10

Verset beskriver tiden da Gud bestemte seg for å tale til et barn – nærmere bestemt Samuel. Når jeg har brukt beretningen som utgangspunkt for forkynnelse har jeg alltid sagt at jeg tror verset er ”feil” – jeg tror nemlig at Gud alltid taler. Samtidig er verset ”riktig” fordi Guds ord ikke nådde fram fordi menneskene verken ville høre, se eller til slutt tale om det de eventuelt hadde hørt og sett. Hva blir beskrivelsen av vår vilje til å høre, se og tale i 2010?

Se også: "Dotter i ørene"